?

Dårlig samvittighet for min syke far

Kvinne 21 . 23 Mars 2021
Spørsmål

Faren min har schizofreni og angst. Han fikk diagnosene når jeg var liten. Han er uføre, han har eget rom på psykiatrien, så han kan legge seg inn hver gang hverdagen blir litt mye for han. Han var tvangsinnlagt en periode da jeg var ung, og var mye innlagt etter det så jeg husker han nesten ikke. Jeg har bodd for meg selv siden videregående, og besøker han kun om sommeren pga. avstand, studier, økonomi og jeg er ikke komfortabel å være der, ikke pga. han, men pga. plassen. Men helt siden jeg flytta hjemmefra så har jeg alltid hatt så dårlig samvittighet for at vi ikke har et godt forhold (vi har lite tilfelles), fordi han er syk. Jeg har ofte mareritt om at han tar selvmord eller dør av en annen grunn, og det er så grusomt, jeg har dårlig samvittighet ovenfor at han er syk, som om det er min feil at han sliter. Jeg vet ikke hva jeg skal gjør, det begynner å sluke meg. Tips? Jeg kjem ikke til å diskutere det med han, men har diskutert det noen ganger med mamma, dei er skilt.

Kvinne (21)
Psykologen svarer
Hei

Det er fint å høre om deg og faren din, og om hvordan dere har klart å ha en del kontakt, tross hans sykdom. Du forteller om mye dårlig samvittighet for at du ikke tar mer kontakt med ham og for at dere ikke har et bedre forhold. Du tenker en del på dette, høres det ut som, da det også gir deg mareritt og bekymringer. Det er veldig gjenkjennelig at barn i tankene sine, tar mer ansvar for forholdet til en forelder, eller for hvordan en forelder har det, enn de burde. Det høres ut som om du er litt i tvil om løsningen. Er den å prøve å ta mer kontakt for bli kvitt dårlig samvittighet, snakke med ham, eller er det best å øve på å håndtere tanker og følelser på en annen måte? Jeg vil foreslå det siste. 

Når du får tanker om faren din, så prøv å legg merke til hvordan tenkningen starter. Er det for eksempel : "tenk om pappa dør og jeg ikke har tatt nok kontakt"? Øv deg på å utsette den videre tenkningen, som vi også kaller bekymring, og som ofte er et forsøk på å løse noe. Det er slitsom å skulle "løse noe i tankene" hele tiden. Sett gjerne av et kvarter et bestemt tidspunkt på dagen hvor du kan tenke på det, om det fortsatt føles nødvendig da. Merk deg hvilke følelser du får og la følelsene få lov å være som de er. Du kan også skrive ned det du tenker og føler, for på denne måten å få litt mer distanse til det. Det er vondt å ha en syk far, og det er vondt at forholdet mellom dere ikke er sånn som du kanskje kunne ønske. Det at noe gjør vondt, betyr ikke at det er feil. De fleste har noe som gjør vondt i livet sitt. Og da kan det være til hjelp å øve på å tåle det, ikke forandre det eller løse det. 

Jeg legger ved noen artikler jeg tror kan hjelpe deg! 

Håper dette var til hjelp for deg. Hvis du trenger mer hjelp, er det bare å ta kontakt med din samskipnad. 

Vennlig hilsen

Psykologen

Jeg synes også du bør lese:
Finner du ikke det du leter etter?